Epilepsi

Definisjon og årsak
Epilepsi er en samlebetegnelse for ulike typer anfall som skyldes unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Hunden får plutselige, ukontrollerte anfall, med eller uten tap av bevissthet. Årsaken er som regel ukjent. Epilepsi kan være arvelig. Ved arvelig epilepsi får hunden som regel de første anfallene i ung alder (10 måneder – 3 år gammel). Raser som rammes oftere enn andre er golden retriver, labrador retriver, beagle, keeshond, shetland sheepdog, engelsk springer spaniel, tervuren, vizla, berner sennen og irsk ulvehund.

Symptomer

Før anfall
– Uro
– Søker kontakt eller gjemmer seg
– Ustøhet

Anfall
Et epileptisk anfall varer som regel i 0,5 – 4 minutter og kjennetegnes av kramper. Hos hund kommer epileptiske anfall som regel i hvile i motsetning til hos menneske hvor anfallene ofte utløses av stress.
– Hunden faller om og blir som regel liggende på siden
– Kramper
– Stiv i hele kroppen
– Padler med bena
– Sikling
– Hurtige tyggebevegelser
– Uling
– Ikke kontaktbar (labrador og dvergpuddel er som regel bevisst under anfall)
– Tisser eller gjør fra seg ukontrollert
– Agressivitet

Etter anfall
Etter et anfall kan hunden komme til seg selv umiddelbart eller være påvirket i opptil et døgn.
– Forvirring
– Problemer med å orientere seg
– Vandrer hvileløst rundt
– Tripping
– Økt appetitt
– Blindhet

Diagnose
Epilepsi er en utelukkelsesdiagnose. Dvs. at diagnosen først kan stilles når andre årsaker til krampeanfall kan utelukkes. Det er mange andre tilstander som kan gi anfall med kramper, blant annet akutte infeksjoner, skader, vannhode, hjertefeil, nyresvikt, forgiftning (bly), lavt stoffskifte, svulster i sentralnervesystemet, lavt blodsukker, heteslag, for lite kalsium eller kalium, mm.

Behandling og prognose
Epilepsi er generelt mer alvorlig hos unge hunder enn eldre. Hvis hunden sjelden har anfall, er det ikke vanlig å behandle. Dersom hunden har 2-3 anfall per måned, eller kraftige anfall som varer minst 5 minutter, er det vanlig å medisinere. For hunder som har hatt ett eller få anfall kan veterinæren velge å skrive ut krampestillende (diazepam/Stesolid/Valium). Dette gis i flytende form rektalt ved anfall. For hunder med hyppige anfall er det til nå mest brukte preparatet fenobarbital (Fenemal). Behandlingen er livslang og det varierer hvor godt hundene responderer på behandling. En del hunder blir sløve og nedstemte av behandlingen. Over tid vil medisineringen kunne påvirke leveren negativt og blodprøve bør tas jevnlig (hver 6. måned). De senere årene har det også kommet andre antiepileptikum til hund som skal være mer skånsomme. F.eks. imepitoin (Pexion). Hunder som står på medisiner mot epilepsi har lett for å legge på seg, vekten bør derfor kontrolleres. Hunder med epilepsi bør ikke svømme.